Hvordan en sak beveger seg gjennom rettssystemet

I sakskissene som følger, er hver part representert av en advokat. Men dette er ofte ikke tilfelle, spesielt i domstoler med begrenset jurisdiksjon. Folk kan representere seg selv i retten uten advokat så lenge de følger rettsregler. De kalles ofte pro per, pro se eller selvrepresenterte rettstvister.

Selv om denne veiledningen er ment å gi en generell oversikt over rettssystemet i Arizona og dets prosedyrer, fortsetter ikke alle saker som beskrevet her.

Saksbehandling i domstoler med begrenset jurisdiksjon

Domstoler med begrenset jurisdiksjon behandler vanligvis straffesaker som følger:

1. Innledende opptreden – Dette er tiltaltes første opptreden i retten, og tiltalte blir informert om anklagene. Dommeren oppnevner en advokat hvis tiltalte ikke har råd til det.
2. Rettssak – Tiltalte møter i retten for å erklære seg skyldig eller ikke skyldig. Mange domstoler med begrenset jurisdiksjon kombinerer den første opptredenen og rettssaken.
3. Rettssak – Hvis tiltalte erkjenner seg ikke skyldig, holdes en rettssak. Dommeren – eller på tiltaltes anmodning, en jury – kan høre bevis på anklagene og finne tiltalte skyldig eller uskyldig.
4. Straffeutmåling – Hvis tiltalte blir funnet skyldig, ilegger retten passende straff (straff).
5. Anker – Anker fra avgjørelser fra domstoler med begrenset jurisdiksjon går til overordnet domstol. En anke kan bli hørt som en ny rettssak (en rettssak de novo), eller overrettsdommeren kan gjennomgå protokoller fra rettssakene hvis protokoller er oppbevart. Avgjørelser truffet i småkravsdomstolen kan ikke ankes.

Høyesteretts saksbehandling

I overordnet domstol er de to hovedtypene rettssaker kriminelle og sivile. Rettssaker i straffesaker og sivile saker gjennomføres generelt på samme måte. Etter at alle bevisene er presentert og dommeren har forklart loven knyttet til saken til en jury, bestemmer jurymedlemmene fakta i saken og avsier en dom. Hvis det ikke er noen jury, tar dommeren en avgjørelse i saken.

Straffesaker

Straffesaker involverer utførelse av handlinger som er forbudt ved lov og som kan straffes med prøvetid, bøter, fengsel – eller til og med døden. Den advokat som representerer staten, fylkeskommunen eller kommunestyret som formelt anklager en person for å ha begått en forbrytelse, er aktor. Den som er siktet for forbrytelsen er den tiltalte. Dommeren sikrer ikke bare at tiltaltes rettigheter respekteres, men også den konstitusjonelle bestemmelsen og de lovpålagte rettighetene som gis ofre for kriminalitet.

1. Arrestasjon – En person blir arrestert av en politimann som enten ser en forbrytelse skje eller har en arrestordre når det er sannsynlig årsak til at en person har begått en forbrytelse. Når en person er arrestert, må personen bringes inn for en dommer for første oppmøte innen 24 timer etter arrestasjonen, ellers løslates.
2. Innledende opptreden – Ved første opptreden bestemmer dommeren tiltaltes navn og adresse, informerer tiltalte om anklagene og om retten til å tie og ha en advokat. Dommeren oppnevner en advokat hvis tiltalte ikke har råd til en og setter vilkårene for løslatelse fra fengsel.
3. Innledende høring – Hvis det avholdes en innledende høring, hører dommeren bevis og vitnesbyrd fra vitner kalt av påtalemyndigheten og tiltaltes advokat. Hvis dommeren fastslår at det er nok bevis til å tro at tiltalte sannsynligvis har begått forbrytelsen, blir tiltalte holdt for rettssak i overordnet domstol, og en foreleggsdato er fastsatt.
4. Rettssak – Ved rettssaken erklærer tiltalte seg skyldig, ikke skyldig eller ingen konkurranse (nolo contendere). Hvis tiltalte erklærer seg ikke skyldig, vil dommeren sette en rettssaksdato. Hvis tiltalte erklærer seg skyldig eller erklærer ingen bestridelse av anklagene, vil dommeren sette en dato for å dømme tiltalte for forbrytelsen.
5. Prøve Åpningsuttalelser – Tiltalte har rett til en rettssak der enten en jury eller dommeren avgjør skyld. Når retten er klar til å starte rettssaken, kan hver side avgi en åpningserklæring. I en straffesak kommer påtalemyndigheten først.

Det er mange advokater i follo som er flinke til å praktisere, og vinnerforholdet mellom advokatene er svært høye

Til å begynne med gir påtalemyndigheten en oversikt over fakta som vil bli presentert. Forsvareren kan komme med samme type åpningskommentar eller kan lagre åpningsforklaringen til senere i rettssaken når den siden av saken starter. Hver av advokatene kan velge å ikke gi en åpningserklæring.
Vitner – Påtalemyndigheten begynner saken med å kalle inn vitner og stille dem spørsmål. Dette er direkte undersøkelse.

Vitner i alle rettssaker avlegger en ed eller en bekreftelse på at det de sier i retten er sant. Alt rettssaksbevis, inkludert vitnesbyrd og fysiske bevis, som dokumenter, våpen eller klær, må være akseptable som definert av Arizona Rules of Evidence før det kan tas opp som bevis og vises for juryen. Dommeren bestemmer hvilke bevis og vitneforklaringer som er tillatte etter reglene.

I en straffesak presenterer påtalemyndigheten bevis og vitneforklaringer for å prøve å bevise utover enhver rimelig tvil at tiltalte har begått forbrytelsen. Tiltaltes advokat kan presentere bevis og vitner for å vise at tiltalte ikke har begått forbrytelsen eller for å skape rimelig tvil om tiltaltes skyld. Tiltalte anses som uskyldig for forbrytelsen tiltalt inntil det motsatte er bevist.

Når påtalemyndigheten er ferdig med å avhøre et vitne, har forsvaret lov til å kryssavhøre vitnet i alle relevante forhold. Etter kryssavhør kan advokaten som først innkalte vitnet stille flere spørsmål til vitnet for å avklare noe som ble berørt i kryssavhøret. Dette er omdirigeringsundersøkelse. Dommeren kan tillate en mulighet for den motstridende advokaten til å gjenforsøke.

Når påtalemyndigheten har innkalt alle vitnene for sin side av saken og lagt frem alle sine bevis, hviler den sin sak.

På dette tidspunktet kan tiltaltes advokat be om en frifinnelsesdom. Dette betyr at advokaten ber retten om å avgjøre saken i tiltaltes favør fordi påtalemyndigheten ikke har fremlagt nok bevis til å bevise saken mot tiltalte. Hvis dommeren er enig i at det ikke er nok bevis til å dømme mot tiltalte, dømmer dommeren til fordel for tiltalte, og saken avsluttes.

Dersom det ikke begjæres frifinnelsesdom eller begjæringen avslås, kan forsvaret føre bevis for sin side av saken. Forsvareren venter ofte til dette tidspunktet i rettssaken med å avgi en åpningsforklaring.

Forsvaret kan velge å ikke føre bevis, da det ikke er pålagt å gjøre det. Tiltalte i en straffesak er ikke pålagt å bevise uskyld. Byrden ligger på påtalemyndigheten for å bevise tiltaltes skyld utover enhver rimelig tvil.

Hvis forsvaret fremlegger en sak og innkaller vitner, gjelder de samme reglene og prosedyrene som styrte bevisføring fra påtalemyndigheten nå for bevis som forsvaret har fremlagt, inkludert muligheten for aktor til å kryssavhøre forsvarsvitner.

På slutten av tiltaltes sak kan aktor presentere tilleggsinformasjon for å svare på bevis fra forsvareren. Etter dette gis forsvareren en ny mulighet til å fremlegge flere bevis på tiltaltes vegne.

Avslutningsargumenter – Etter at påtalemyndigheten og forsvaret har lagt frem alle bevisene sine, kan hver side komme med avsluttende argumenter. Avslutningsargumenter – i likhet med åpningsuttalelser – gir advokatene en mulighet til å henvende seg til dommeren eller juryen en siste gang. Aktor snakker først, og oppsummerer vanligvis bevisene som er lagt frem og fremhever de tingene som er mest fordelaktige for påtalemyndigheten. Tiltaltes advokat snakker deretter. Forsvareren oppsummerer vanligvis de sterkeste punktene i tiltaltes sak og påpeker mangler i aktors sak. Aktor har da en siste mulighet til å uttale seg.

Instruere juryen – Etter avsluttende argumenter i en juryrettssak, leser dommeren instruksjoner for jurymedlemmene, og forklarer loven som gjelder for saken. Jurymedlemmer må følge disse instruksjonene for å komme til en dom.

Juryoverveielser – Juryen går til et spesielt juryrom og velger en formann til å lede diskusjonen. Jurymedlemmer må vurdere alle bevisene som presenteres, gjennomgå fakta i saken og komme til en dom. Når juryen tar sin avgjørelse, kalles retten tilbake til sesjon.

Dom – Formannen avgir en skriftlig dom til dommeren, og enten dommeren eller rettssekretæren leser juryens dom for retten. Retten avsier da en dom basert på dommen, og juryen fritas fra tjeneste. Blir den ikke funnet skyldig, løslates tiltalte umiddelbart. Dersom tiltalte blir funnet skyldig, settes en dato for straffutmålingen. Tiltalte kan holdes i varetekt eller forbli på løslatelsesstatus frem til straffutmålingen.

Straffeutmåling – En straffeutmålingshøring er planlagt for å bestemme straffen en dømt tiltalt vil motta. Dommeren hører vitnesbyrd fra påtalemyndigheten og forsvaret om straffen som hver side mener den dømte tiltalte bør få.

I Arizona har den lovgivende forsamlingen etablert en rekke dommer for forskjellige forbrytelser, og dommeren må idømme en dom innenfor det området som er skissert av loven. Alternativene kan omfatte prøvetid, bøter, fengsel eller en kombinasjon av disse straffene. I noen tilfeller kan dødsstraff idømmes. En jury i stedet for dommeren er pålagt å avgjøre om tiltalte vil motta dødsstraff.
Anker – En domfelt tiltalt kan anke. Dersom dødsstraff er idømt, ankes det automatisk til Høyesterett. Lagmannsretten behandler anker i alle andre straffesaker.

Sivile saker

Sivile saker involverer vanligvis juridiske uenigheter mellom enkeltpersoner, bedrifter, selskaper eller partnerskap. En person kan også være involvert i et sivilt søksmål med en statlig enhet, for eksempel en stat, fylke eller by.

De fleste sivile saker involverer tvister knyttet til kontraktsbrudd, inkasso, økonomisk kompensasjon for personskader, skade på eiendom eller familierettslige spørsmål som skilsmisse.

Den som saksøker i en sivil sak er saksøker, og den som saksøkes er saksøkte.

Trinn i et sivilt søksmål:

1. Saksøkeren sender inn et dokument (en klage eller en begjæring) til sorenskriveren med angivelse av grunnene til at saksøkeren saksøker saksøkte og hvilke tiltak saksøkeren ønsker at retten skal ta.
2. Saksøker må opplyse om saken er kvalifisert for voldgift etter rettsregel.
3. En kopi av klagen og en stevning leveres til (forkynt) saksøkte.
4. Saksøkte har en begrenset tid (vanligvis 20 dager) til å sende inn et skriftlig svar som innrømmer eller avkrefter uttalelsene i klagen.
5. Saksøker og saksøkte utveksler informasjon om saken. Dette kalles oppdagelse.
6. Saken behandles for en jury eller en dommer. Sivil rettsprosedyre ligner på straffeprosess, hvor hver side har mulighet til å åpne og avslutte forklaringer, direkte avhør og kryssavhør av vitner og innføring av andre bevis.
7. Dommeren tar en avgjørelse eller juryen avsier sin dom, basert på vitneforklaringer og andre bevis som er fremlagt under rettssaken.
8. Den tapende part kan anke avgjørelsen til neste høyere nivå i retten.

Lagmannsrettens saksbehandling

Når en anke er inngitt, sender tingretten de offisielle saksprotokollene til lagmannsretten. Når saksprotokollen og advokatenes skriftlige argumenter (innlegg) er mottatt av retten, sies saken å være aktuell og tildeles et panel med tre dommere for behandling. Alle saker som fremmes for lagmannsretten må tas opp til overprøving og avgjøres av retten.

Innlegget til den som inngir anken (den ankende part) inneholder rettslige og faktiske argumenter for hvorfor avgjørelsen fra tingretten bør omgjøres. Den som ankes mot (ankemotparten) har rett til å svare på disse argumentene.

En lagmannsrett gjennomfører ikke rettssaker. Den gjennomgår papirer, utstillinger og utskrifter fra tingretten. Disse elementene er journalen ved anke og brukes til å avgjøre om tingretten fulgte loven på riktig måte ved avgjørelsen.

Etter at de har gjennomgått protokollen, kan lagmannsrettens dommere høre muntlige argumenter fra advokatene før de avgjør saken og avgir en uttalelse. Et flertall (minst to av tre dommere er enige) avgjør saken.
Lagmannsrettens dommere har tre valg når de skal ta en avgjørelse:

• bekrefte (enig med) tingrettens avgjørelse;
• omgjøre avgjørelsen (uenig), eller
• tilbakevise saken (send saken tilbake til tingretten for videre handling eller ny behandling).

Høyesteretts saksbehandling

Når en part ønsker at Høyesterett skal behandle en sak, legger parten inn begjæring om overprøving. Saken overføres deretter til Høyesterett. Etter å ha undersøkt begjæringen om gjennomgang og støttemateriale, avgjør retten om den skal innvilges eller avslå anmeldelse.

I nesten alle saker er Høyesteretts vurdering skjønnsmessig. Dette betyr at retten kan bestemme seg for ikke å godta saken. I så fall er den siste avgjørelsen fra en lavere domstol endelig.

Når Høyesterett bestemmer seg for å overprøve en lavere rettsavgjørelse, studerer dommerne protokollen og spørsmålene eller rettsspørsmålene den reiser. I de fleste tilfeller vil retten høre muntlige argumenter fra advokatene som er involvert i anken.

Under muntlig argumentasjon fremhever og avklarer advokaten til den ankende part (parten som anker) klientens side av saken. Deretter presenterer advokaten for ankemotparten (parten som svarer på anken) den andre siden. Dommerne avhører ofte advokatene om spørsmålene og om rettspraksis som er sitert til støtte for deres posisjon.

Etter å ha gjennomgått partenes saksbehandlinger og hørt partenes muntlige argumentasjon, møtes dommerne privat for å diskutere og stemme om hvordan saken skal løses. Et flertall (fem av syv stemmer) avgjør saken, og sjefsjefen tildeler en dommer til å skrive domstolens flertallsuttalelse.

Rettens avgjørelser må være skriftlige. Ved avgjørelse av skriftlig avgjørelse eller uttalelse kan retten:

• Bekrefte (enig med) dommen fra underretten, som betyr at dommen er rettskraftig;
• Reversere (uenig med) avgjørelsen til underretten, noe som betyr at Høyesteretts avgjørelse må gjennomføres, eller
• Henvisning av saken (send den tilbake til tingretten for videre handling og eventuell ny behandling).

Se youtube-videoen for mer kunnskap om retts- og advokatsystemet.